Melon Cantalupa eller cantalupa regnes som et vesteuropeisk sort, selv om fødestedet til denne underarter er territoriet til det moderne Tyrkia og Iran. I Europa, og deretter i USA, falt meloner av denne arten for omtrent tre hundre år siden. Og den første som smakte den merkelige duftende frukten var paven. Meloner var så fornøyd med katolikens leder som i Cantalupo nær den pavelige residensen ble smeltet meloner, og frukten vokst på dem ble oppkalt etter navnet på den italienske provinsen.
Ganske upretensiøs, med et lyst oransje kjøtt og en honning-muskysk aroma av melon, fikk raskt kjærligheten til den europeiske adelen og begynte å vokse vellykket i drivhuse og drivhus fra Italia til England. Det var denne underarten som ble senere brakt til Amerika.
Frukten av denne melonen er lett gjenkjennelig, ikke bare ved utseendet av massen og den karakteristiske aromaen. Cantaloupe er tett, grågrønn eller hvitaktig bark dekket med et konvekst maskemønster. Vekten av oval, kuleformet eller litt flatt frukt varierer fra 500 gram til 5 kg. Meloner kan enten være glatte eller segmenterte. Ripe frukter er lett separert fra stilken, mens cantaloupe tåler langvarig lagring og ikke forringes under transport.
Den eneste ulempen er den relativt lave sukkerinnholdet. I kontrast til de berømte sentral-asiatiske, tyrkiske eller iranske varianter, som akkumulerer opptil 13% sukker, i cantaloupe kan de ikke inneholde mer enn 8%. Men dette faktum forveksler ikke europeerne, vant til variasjonen, som mottok flere uavhengige typer cantaloupe i løpet av de foregående århundrene.
Charentais sortotype
Mellomstore runde eller ovale meloner med en jevn segmentert overflate av forskjellige farger. Tykt fibrøst kjøtt i moden frukt er oransje-krem med en lys grønn stripe under skorpen. Mange av de dyrkede varianter av denne typen dyrkes i Europa, og det viktigste dyrkingsenteret er tradisjonelt Italia.
Sorter presotype
Utover er frukten av denne typen cantaloupe mer minner om ribbete små gresskar. På kuttet, under den harde huden av en gulaktig oransje eller hvitaktig fargetone, finnes en oransje masse av lys. Utadtil, fra gresskar, kjennetegnes kulturen av karakteristiske frø og en mer øm, med mindre fibre, kjøtt. Sukkerinnholdet selv i modne frukter er lavt. Brukes i frisk form, samt til fremstilling av desserter, iskrem, konfekt og kandisert frukt.
Sort av Cavaillon
Små eller mellomstore cantaloupefrukter av denne typen har en kuleform og en grågrønn overflate dekket med maske. Meloner er dårlig segmentert, grønne striper er tydelig synlige på divisjonen etter segmenter. Som andre typer cantaloupe har disse melonene en hard, ganske tykk bark, der ligger et oransje tett søtt kjøtt.
Melon amerikansk
Amerikanske varianter av meloner er oftest hybrider av cantaloupe med andre søtere varianter. Et eksempel er sortotypen rockmelon med en tykk grågrønn nettskinn og saftig søt kjøtt. Amerikanske meloner har en lys muskatsmak. Kjøttet kan enten være oransje, eller hvitt eller grønt, som for asiatiske cassava meloner.