Blomster calla – en populær dekorativ plante i hager, drivhus og keramikk. Callas tilhører slekten Zantedeschia, flerårige urter av familien av aroider. Blomsters populære navn er Calla. Dette nøyaktige ordet gjenspeiler kulturens utseende – et stort bredt petal-deksel har ofte en hvit farge og ser ut som en fuglens vinge. Den innfødte blomst kommer fra ekvatorial og sørlige Afrika. Der vokser han i sumpete steder.
Generell beskrivelse av callas
Calla, eller zandedeskiya, er en flerårig urteaktig plante opp til 2,5 meter høy. Bladene er brede, radikale, mørkegrønne. I enkelte varianter er bladene dekket med hvite flekker. Blomstring er en cob av gul farge på en lang peduncle. Blomsten er stor, traktformet, hvit, rosa eller gul.
Callas vokser i drivhus, vanlig i innendørs blomsterbruk. Mange varianter er egnet til kutting, siden de står i en bukett i opptil en måned.
Callas tilhører giftige planter på grunn av det høye innholdet av kalsiumoksalat.
Hele anlegget er giftig. Når saften av calla kommer på slimhinnene, oppstår smerte og irritasjon, kan det være ødemer og en etterfølgende alvorlig allergisk reaksjon. På huden av blomstersaften, utseendet av kontaktdermatitt. Omsorg for ham bør være veldig forsiktig, og ikke la juice komme på huden.
Du kan forplante callas med frø, men oftest gjør de det vegetativt – ved å dele roten.
For vanlig blomstring trenger callas en hvileperiode. Det varer fra to til seks måneder.
I løpet av denne perioden, fargede arter kaster bort blader og slutter å vokse, mens hvite callas ikke mister dekorativitet, men stopper i utvikling. I hvileperioden lagres fargede varianter på et kjølig sted i form av en sovende knott, hvite er begrenset i vanning.
I romblomsterbruk er følgende typer callas vanlige:
- Calla Elliot;
- ring Remani;
- Calla av Picasso;
- calla etiopisk.
Bilder av blomster callas forbløffe med en rekke former og farger. Blant dem er det snøhvitprøver, gul, rød, fiolett og nesten svart. Spesielt vakker er tofargede varianter, når blomstene på bunnen og kantene har forskjellige nyanser.
Calla Elliott er “Zantedeschia elliottiana”
Calla Elliot er preget av store blader med hvite flekker og blomster av to nyanser. Planten er tuberøs, det er bedre å forplante det vegetativt. Sorten liker godt vare – mye lys, varme, hyppig vanning.
De mest kjente varianter av callas er:
- “Vermeer” – er svært dekorativ. Bladene er skåret, bølget i kantene, dekket med hvite flekker. Ved blomstens stil er en calla burgundy tone, nærmere kantene blir jevnt til hvitt.
- “Gult hjørne” – den grønne stilken endres gradvis farge til gulaktig. Blomsten er bløt gul, solrik. Sorten ser bra ut med lyse blader i flekker.
- “Svartøyet skjønnhet” – et bredt lysegult kronblad har et tett lilla senter og en maisgul stamen. Bladene er mørke, dekket med store hvite flekker av uregelmessig form.
Calla rehmannii
Kalla Remani refererer til en kortsynt art. Planter når en høyde på ikke mer enn en halv meter. Har smale grønne blader som kaster for vinteren. Forplantet av knoller, populært innen innendørs blomsterbruk.
Berømte varianter:
- “Kvelder” – dette navnet mottok en slags callas med mørk lilla, nesten svarte blomster.
- “Indisk sommer” – et uvanlig og sjeldent utvalg av rød calla med granatäpple.
- “Chameleon” – fullt ut rettferdiggjør navnet sitt – blomstene skinner med alle nyanser av fersken og gyldne toner. De mørkegrønne bladene er dekket med hvite flekker.
- “Picasso” – en rekke calla med en høyde på 35-45 cm. Store klaretablommer med en lys grense utfolder i juli-september og blomstrer i opptil seks måneder.
- Schwarzwald – sorten har store blomster i form av et lys med burgunder-lilla fargetone.
- “Anneke” – vakre traktformede blomster av rosa-violett nyanse.
Calla av Etiopia (Zantedeschia aethiopica)
Calla av Etiopia er det største utvalget av zandedeski for dyrking i romforhold. Denne arten har store hjerteformede blader og traktformede blomstrer. I hvileperioden forblir løvet lysegrønn, noe som øker artenes dekorativitet.
De mest kjente varianter av etiopiske callas er:
- “Green Goddess” – et utvalg med hvitgrønne blomster og en kort stamme med sitronfarge.
- “Childsiana” – sorten er rikelig blomstret av snøhvit blomster med en oransje midt.
- “Amethyst” – en rekke violette calla har en betydelig høyde og en delikat aroma.
- “Pearl” er et stort utvalg med lysegrønne blader, store, hvite, duftende blomster, på utsiden av en grønn skygge. Passer til buketter.
- “Albomakulata” – en stor hvit blomst har en stearinlysform og en lys vaniljesmak.
- “Captain Chelsea” er en vakker to-tone variasjon. En seng med burgunderfarge med en gylden frynse. Bladene er mørkegrønne med sølvfarger.
- “Lille perle” – calla har hvite blomster av den opprinnelige arten. Kronbladet, untwisted til slutten av blomsten, snurrer som en trakt, i midten – en lys gul stamen. På kanten av kronbladet er en grønn vekst av kløen.
Hvordan plante en calla
Kjøpt en knoll bør først holdes i en fortynnet til rosa fargekaliumpermanganat, og sett deretter i et par timer i en løsningsstimulator “Kornevin” eller noe annet. Anlegget trenger en ganske stor mengde land – for en knoll ca 2,5 liter. Avløp helles på bunnen av potten, deretter en næringsrik primer. Knollen er glatt fra bunnen og har små buer på toppen. Legg knollen trenger en glatt del ned i fuktet jord.
Plantering skal være grunne, tuberen er bare dekket med et lag av jord ikke mer enn 1-2 cm. Ellers er risikoen for forfallende røtter høy.
Umiddelbart etter planting, er ikke calla vannet, potten er igjen på et varmt sted uten utkast. I fremtiden trenger calla blomster regelmessig vanning. Dessuten må anlegget mates med en kompleks gjødsel for blomster.